Rommet Salomé kjente kjølne før hun kunne sette ord på det.
Salomé hadde rommet, helt fram til en lang periode med sin egen skjermdeling. Hun følte seg trygg. Men Pulsen i statuslinjen hennes skled nedover mens hun fortsatt snakket, og hun fanget det i øyekroken ved minutt ni.
Hun sluttet å presentere, la vekk presentasjonen, og stilte kjøperen et ekte spørsmål i stedet. Så ventet hun. Innen noen få oppdateringer klatret søylen allerede tilbake.
Copilot-laget ga henne det faktiske trekket; Pulsen fortalte henne bare når hun skulle gjøre det. To minutter senere sa kjøperen tingen som betydde noe, og en samtale hun ville loggført som grei ble et avtalt neste steg, live.
Søylen skled nedover mens hun snakket, så klatret den i det øyeblikket hun ga fra seg mikrofonen.

